Har man tenkt seg å investere i et såkalt bilkamera, er det en del ting det kan være lurt å tenke gjennom på forhånd. Blant annet hva man har tenkt seg å bruke det til. Skal det være fastmontert i bilen hele tiden, og ikke gjøre annet enn å filme i tilfelle noe skulle skje, kan det hende det holder med et av den rimeligste typen. Ulempen med disse er at de ofte tar opptak av heller begredelig kvalitet, men gode nok til å dokumentere hendelser i trafikken, og fordelen med disse, er at de ofte er tilsvarende svært rimelige å anskaffe seg.
Mange bruker også disse kameraene som et vanlig videokamera, men med muligheten for montering i bil, og da er det ofte ønskelig med betraktelig bedre bildekvalitet, enn hva man som regel kan forvente seg av de aller billigste modellene. Og da koster det også gjerne der etter. Kvalitet og pris går hånd i hånd like mye her som alle andre steder i verden, men det er ikke dermed sagt at de aller rimeligste er elendige som sådan, de er bare ikke like gode som de dyrere modellene.
Eksempelvis er det en del av de billigste modellene som ikke filmer i ekte HD, men «later som», ved å interpolere en lavere oppløsning enn oppgitt. Dette gir et relativt uskarpt bilde, samtidig som det tar unødvendig mye plass på minnekortet. Da er det bedre å stille inn til en lavere oppløsning, og så heller kjøre en oppskarpning i et videoredigeringsprogram i ettertid i den grad dette er mulig.
Likeledes er det viktig å tenke på potensielle strømkilder til et slikt kamera, og selv om de fleste har batterier med relativt lang holdbarhet, kan det være ønskelig å koble det direkte til bilens strømsystem, enten ved hjelp av uttaket til en sigarettenner eller direkte tilkobling til det elektriske ledningsnettet i bilen. Fordelen med dette er at de aller fleste kameraer da selv detekterer hvorvidt bilen er i gang eller ei, og tenner og slukker av seg selv ved behov. Ulempen med dette er selvfølgelig at dersom bilen står i ro med motoren i gang, eller tenningen halvveis på, så filmer det også, noe som kanskje ikke er like ønskelig i alle tilfeller.
Når det gjelder festeanordninger, finnes det også her en mengde å velge blant, men det mest utbredte er gjerne en eller annen form for sugekopp som festes direkte på frontruten. Andre typer igjen skrus fast i selve instrumentpanelet, eller klistres fast med enten dobbeltsidet limbånd, eller andre limtyper.
Selve kameraet festes i holderen med enten en festeskrue av samme type som kameraer innfestes med rent generelt, eller en form for hurtigkobling, slik at det enkelt kan fjernes ved for eksempel parkering, noe som virker preventivt i forhold til eventuelle innbrudd i bilen. Ulempen med den utgaven som skrus fast, er ofte at det er vanskelig å fjerne og sette tilbake bilkameraet, uten at det blir nødvendig å justere hvordan kameraet sto i ettertid.