Enhver som har ferdes på YouTube eller andre sosiale plattformer på internett som presenterer videoer, har neppe unngått å få med seg trenden med å poste videoklipp av hendelser fra trafikken. Det kan være alt fra morsomme hendelser til tragiske ulykker, eller simpelthen noen som bare har lyst til å vise frem en kjørerute fra A til B. Felles for alle disse videoene er at de som regel er tatt opp med et såkalt «bilkamera», som i bunn og grunn er et lite kamera spesielt bygget for bruk i bil.

Disse små kameraenes popularitet har de siste årene eksplodert, og stadig flere velger å få dem montert i bilene sine, dersom de ikke finnes i kjøretøyet fra før av. Begrunnelsen for dette er varierende, men en av de hyppigst oppgitte årsakene er et ønske om å kunne dokumentere hva som faktisk skjer i en situasjon, dersom en uventet hendelse plutselig skulle oppstå.

Mange forsikringssaker er avgjort etter fremlegg av bevis i form av videoopptak, og det finnes også eksempler på at slike opptak har hatt en rettslig påvirkning i eventuelle søksmål og kriminalsaker. Spesielt i utlandet er dette blitt svært så omfangsrikt, og i enkelte land er det nå mere vanlig å ha bilkamera installert enn det er å ikke ha det.

Russland og andre østeuropeiske land er foregangsland i så henseende, og det er også derfra de fleste videoene laget i underholdningsøyemed kommer fra.

Dagens videoteknologi har gjort at disse kameraene i dag kommer i alle størrelser og fasonger, og de fleste av dem er svært enkle å montere der som man velger å gjøre dette selv. I de fleste tilfeller monteres de med sugekopp direkte på frontruten, ikke så ulikt hvordan man gjør det med navigasjonssystemer eller håndfrisett til mobiltelefoner, hvilket også gjør dem svært enkle å fjerne når man forlater kjøretøyet.

Kvalitetsmessig er det en del forskjeller ute og går, og det er med bilkameraer som med det meste annet av elektronisk utstyr, man får hva man betaler for. De aller rimeligste gjør imidlertid det de skal, om enn noe enklere enn de dyrere modellene. De største forskjellene ligger i detaljer som bildekvalitet og annen funksjonalitet som for eksempel gps, autostart og gravitasjonsdetektor, for å nevne noen.

De aller fleste bilkameraene leveres med en eller annen form for minnekort som opptakene lagres på, noe som gjør dem velegnet til denne type bruk. Eventuelle ulykker eller andre hendelser med store ytre påkjenninger påvirker ikke kortene i nevneverdig grad, og med mindre de brenner, er det fullt mulig å hente ut data fra dem i ettertid.

Enkelte av de mest avanserte modellene kan også sende data til en ekstern enhet, slik at hvis uhellet skulle være ute, finnes opptakene mer enn et sted i bilen. Hvilket også kan være en god ting i tilfelle innbrudd, og noen skulle finne på å stjele kameraet.

Vurderer man å gå til anskaffelse av et slikt kamera, er det en del hensyn man bør ta. Man bør velge modell ut fra ønsket funksjonalitet, og ikke nødvendigvis bare velge det første og det beste.